Smiå – egentlig et filleriveri eller shoddyhus?

Da første byggetrinn av Smiå ble bygget på slutten av 1800-tallet var det snakk om et lite bygg som muligens var shoddyhus, eller filleriveri. Her rev man opp gamle tekstiler til gjenbruk. Etter hvert kom det et tilbygg til dieselmotoren, og til slutt kraftverket. Komplekset som i dag kalles Smiå har hatt flere navn og funksjoner opp igjennom. Bygget eies i dag av Gjesdal kommune, som får gode inntekter fra kraftverket i kjelleren. I 1996-97 rehabiliterte Gjesdal kniv- og ljålag bygningen. De tettet tak og vegger, og fikk tørket ut konstruksjonen som var full av fukt. De la ned penger og en solid dugnadsinnsats mot at de fikk disponere bygget til sin virksomhet. Nå har de fått selskap av flere, så det er liv og røre daglig i det som er et av Ålgårds eldste bygg. Og fremdeles setter Kniv- og ljålaget pris på at interesserte stikker innom på mandagskveldene! Klikk på lenken for å lese mer: Smiå

Vegmuseet i Dirdal

Norsk vegmuseum Region vest, som er museets fulle navn, holder til i Vegvesenets gamle lokaler ved fylkesvei 45 på Frøyland i Dirdal. Entusiastiske veteraner med erfaring fra og interesse for vei har stablet på beina et museum av nasjonalt format, så her kan du studere alt som skal til for å planlegge, bygge og drifte en vei. Og det er mer enn du tror! Samlingen i Dirdal er omfattende og har noe for de fleste, barn inkludert. Vi skal her prøve å formidle litt av det som finnes, men aller best er det å ta turen selv. Det er gratis og åpent hver søndag fra mai til september. I sommerferien er det åpent daglig. Bildet over viser en 1952-modell International bulldozer. Fargen avslører at den ikke var eid av Statens vegvesen. Den ble leid inn fra Bjoa Bulldozerlag og var med på vegprosjekt i Hardanger, Sauda og Setesdal. Den har en bemerkelsesverdig motor som starter på bensin, og sjaltes over på diesel når den er varm. Samme motorblokk har altså både tennplugger og dieseldyser. På museet forteller de mer enn gjerne om både dette og hint. Klikk på lenken for å lese mer: Vegmuseet i Dirdal

 

Veveriet på Ålgård

Årstallet 1898 står høyt i gavlen på dette staselige bygget, så de fleste er klar over byggeåret. Men visste du at det var en adskillig mindre utgave av Veveriet som sto ferdig da? Klikk på lenken for å se hvordan det opprinnelige Veveriet så ut, og hvordan det har utviklet seg: Veveriet på Ålgård

Herredag

Herredag var den høyeste domstolen i Norge fra 1539 og utover. Det ble ført protokoll som er tilgjengelig i bokform i dag. Dette er en kildefattig periode i vår historie, så disse referatene gir verdifullt innblikk i tiden. Rolf Hetland har laget en oversikt over lokale saker, og hvilke bøker de finnes i. Klikk på lenken for å se: Herredag

Du kan også finne stoff om Herredag på: Arkivverket

Ålgård stasjon 93,5 moh.

Ålgårdbanen – nedlagt sidespor med venneforening

– Næst efter sexualdriften, er jernbanedriften den sværeste at styre! Dette ble en gang utbasunert fra talerstolen i det danske folketinget på Christiansborg. Ikke vet vi hva som forårsaket en slik utblåsning, men jernbane handler om store inngrep, høye utgifter og – noen ganger – lave passasjertall. Mye kan gå galt, og fra tid til annen blir jernbanestrekninger lagt ned. Det skjedde med Ålgårdbanen der stasjonsmester Kr. Ingebretsen blåste i fløyten for det siste ordinære passasjertoget fra Ålgård stasjon 1. november 1955. (På Ålgårdbanens hjemmeside står det 31. oktober, mens det i boka står 1. november; så herom strides de lærde.) I 1988 forlot det siste ordinære godstoget Ålgård, og jernbanesporet som ble høytidelig åpnet av jernbanedirektør Otto Aubert og statsråd Lars Oftedal i 1924, er nå en yndet turløype. Banen har egen venneforening, og det sysles med planer for å gjenoppta driften.

I denne omgang skal vi ikke gå tungt inn i banens historien. Det har andre allerede gjort, og vi anbefaler lenkene under, samt boka Banelangs – Ålgårdbanen gjennom 75 år. Thorkel Thime og Statsarkivet i Stavanger ga ut boka i 1999. Biblioteket har den, og den er å få kjøpt på Storahuset og hos Ålgårdbanens venner. Klikk på lenkene under for mer informasjon:

Ålgårdbanens venner

Ålgårdbanen på Wikipedia

 

Vi kommer ikke med kugler og kanoner

Ivar Øiumshaugen fra Stavanger deler her sin hovedfagsoppgave i historie med oss. Den handler om arbeiderbevegelsen i Gjesdal fram til 1940. Tittelen viser til en tale som fagforeningsmannen Einar Eriksen fra Stavanger holdt på et arbeiderstevne på Ålgård søndag 13. juni 1909. Fagforeningsfolk i Stavanger og omegn hadde lenge reagert på behandlingen organiserte arbeidere fikk på Aalgaards Uldvarefabrikker. Et stort opptog av arbeidere fra Stavanger og omegn reiste til Ålgård for å støtte de organiserte. Da alle var samlet holdt Eriksen tale der han la vekt på at de var kommet i fredelig ærend, og uttalte i den anledning: «Vi kommer ikke med kugler og kanoner. Vi skyder ikke vore fiender ned.» Klikk på lenken under for å lese mer. På side 84 står det spesielt om arbeiderstevnet i 1909.

Vi kommer ikke med kugler og kanoner

Løypestrengsanlegg i Indre Frafjord – en glemt hundreåring

Går du tur i de store dalene i kommunen vår, kan du fremdeles snuble over løypestrenger fra fjellsidene og ned til dalbunnen. Strengene var viktige transportmidler i en tid da man ikke hadde råd til å la gress bli stående uslått, eller å la ved bli stående og råtne på rot. Selv på vanskelig tilgjengelige fjellhyller og i bratte fjellsider ble naturen høstet. Odd Jan Andersen viser oss hvor sinnrikt systemet var i Frafjord. Klikk på lenken for å lese mer: Løypestrengsanlegg i Indre Frafjord

Jo eldre, jo bedre!