Årstallet 1898 står høyt i gavlen på dette staselige bygget, så de fleste er klar over byggeåret. Men visste du at det var en adskillig mindre utgave av Veveriet som sto ferdig da? Klikk på lenken for å se hvordan det opprinnelige Veveriet så ut, og hvordan det har utviklet seg: Veveriet på Ålgård
Alle innlegg av GHÆ
Herredag
Herredag var den høyeste domstolen i Norge fra 1539 og utover. Det ble ført protokoll som er tilgjengelig i bokform i dag. Dette er en kildefattig periode i vår historie, så disse referatene gir verdifullt innblikk i tiden. Rolf Hetland har laget en oversikt over lokale saker, og hvilke bøker de finnes i. Klikk på lenken for å se: Herredag
Du kan også finne stoff om Herredag på: Arkivverket
Ålgård stasjon 93,5 moh.
Ålgårdbanen – nedlagt sidespor med venneforening
– Næst efter sexualdriften, er jernbanedriften den sværeste at styre! Dette ble en gang utbasunert fra talerstolen i det danske folketinget på Christiansborg. Ikke vet vi hva som forårsaket en slik utblåsning, men jernbane handler om store inngrep, høye utgifter og – noen ganger – lave passasjertall. Mye kan gå galt, og fra tid til annen blir jernbanestrekninger lagt ned. Det skjedde med Ålgårdbanen der stasjonsmester Kr. Ingebretsen blåste i fløyten for det siste ordinære passasjertoget fra Ålgård stasjon 1. november 1955. (På Ålgårdbanens hjemmeside står det 31. oktober, mens det i boka står 1. november; så herom strides de lærde.) I 1988 forlot det siste ordinære godstoget Ålgård, og jernbanesporet som ble høytidelig åpnet av jernbanedirektør Otto Aubert og statsråd Lars Oftedal i 1924, er nå en yndet turløype. Banen har egen venneforening, og det sysles med planer for å gjenoppta driften.
I denne omgang skal vi ikke gå tungt inn i banens historien. Det har andre allerede gjort, og vi anbefaler lenkene under, samt boka Banelangs – Ålgårdbanen gjennom 75 år. Thorkel Thime og Statsarkivet i Stavanger ga ut boka i 1999. Biblioteket har den, og den er å få kjøpt på Storahuset og hos Ålgårdbanens venner. Klikk på lenkene under for mer informasjon:
Den forsvunne ringen
Daniel i Holmen, eller Daniel A. Øvstebø, deler her historien om en giftering som i 100 år ble ansett som tapt. Interesse for historie, og en god metalldetektor, brakte ringen fram i lyset igjen. Klikk på lenken for å lese mer: Den forsvunne ringen
Vi kommer ikke med kugler og kanoner
Ivar Øiumshaugen fra Stavanger deler her sin hovedfagsoppgave i historie med oss. Den handler om arbeiderbevegelsen i Gjesdal fram til 1940. Tittelen viser til en tale som fagforeningsmannen Einar Eriksen fra Stavanger holdt på et arbeiderstevne på Ålgård søndag 13. juni 1909. Fagforeningsfolk i Stavanger og omegn hadde lenge reagert på behandlingen organiserte arbeidere fikk på Aalgaards Uldvarefabrikker. Et stort opptog av arbeidere fra Stavanger og omegn reiste til Ålgård for å støtte de organiserte. Da alle var samlet holdt Eriksen tale der han la vekt på at de var kommet i fredelig ærend, og uttalte i den anledning: «Vi kommer ikke med kugler og kanoner. Vi skyder ikke vore fiender ned.» Klikk på lenken under for å lese mer. På side 84 står det spesielt om arbeiderstevnet i 1909.
Gamle fjellveier i Indre Gjesdal
Odd Jan Andersen tar oss med på gamle fjellveier i Indre Gjesdal. Her kan du lese om velkjente vegfar så vel som gjengrodde stier, samt få informasjon om plasser og landskap. Rikelig med bilder og kart. Klikk på lenken for å lese mer: Gamle fjellveier i Indre Gjesdal
Løypestrengsanlegg i Indre Frafjord – en glemt hundreåring
Går du tur i de store dalene i kommunen vår, kan du fremdeles snuble over løypestrenger fra fjellsidene og ned til dalbunnen. Strengene var viktige transportmidler i en tid da man ikke hadde råd til å la gress bli stående uslått, eller å la ved bli stående og råtne på rot. Selv på vanskelig tilgjengelige fjellhyller og i bratte fjellsider ble naturen høstet. Odd Jan Andersen viser oss hvor sinnrikt systemet var i Frafjord. Klikk på lenken for å lese mer: Løypestrengsanlegg i Indre Frafjord
Historien om et husmannsbruk i Røyrdalen
Røyrdalen, dalen ned mot sjøen ovenfor tunnelen i Dirdal, skjuler mer enn man skulle tro. Odd Jan Andersen viser vei i en tilgrodd dal som folk flest bare ser fra bilvinduet. Klikk på lenken for å lese mer: Historien om et husmannsbruk i Røyrdalen
Utvandringen fra Frafjord, Gilja og Dirdal til Amerika
Arne Gilje har skrevet dette stykket med utgangspunkt i et amerikabrev. Arne ble født i 1933 på Wumafang misjonstasjon, Yiyang, Hunan i Kina. Han hadde oppveksten der og i Stavanger. Han tok utdanning som bygningsingeniør i Gøteborg, og arbeidet siden i bygningsbransjen i Sverige. På den tiden Arne ble født, var det stor stas å få gutter i Kina. Så da misjonærene Karen og Erling fikk Arne som den femte gutten, ble folk nysgjerrige. De valfartet til familien Gilje for å se gutten, og spørre ut faren om hva han spiste og ellers gjorde for å få gutter.
Arne har skrevet 3 slektsbøker: Familien Gilje på Solheim, Anders Gilje fra Åseral og ei slektsbok i Sverige. Han har også leverte mye av stoffet til boka om slekta til Bjødna-Tore.
Klikk på lenken for å lese mer: Utvandringen fra Frafjord, Gilja og Dirdal til Amerika
Jonas Vellesen Veen som omgangsskulelærar i Gjesdal
Jonas var fødd 5.2.1842 på Veen i Bjerkreim. Han prøvde seg først som krambugut hjå Bernt Vandsøe i Stavanger, men totte ikkje det var ei framtid for han i butikk. Han var så omgangsskulelærar i Gjesdal ifra 1859 til 1861. Han tok eksamen på Holt seminar utenfor Tvedestrand i 1865. Både før og etter eksamen hadde han ein lærarpost i Time. Han var og kyrkjesongar i Time ifra 1866 til 1881. Han gifta seg i 1869 med Oline Olsdtr. Gudmestad frå Nærbø.
Dei flytte til Enebakk i Akershus i 1881 der han var kyrkjesongar. Jonas gav ut 17 lærebøker i norsk, historie og religion som blei mykje brukt i skulen. I 1889 kom den første boka. Han ga mellom anna ut ABC-bøkene Første boka åt barnet og Folkeskolens ABC-bok, samt rettskrivingsboka Norske emner.
Broren til Jonas, Velle, vart under ein bispevisitas i Lye i august 1861 oppfordra av biskop J. von der Lippe til å opprette en lærarskule i Time. I løpet av dei 5 åra skulen var i drift var kjende jærbuar som Arne Garborg, Torkell Mauland og Torkel Lende elevar. Også Jonas var elev ei stund.
Jonas Vellesen Veen skreiv bok om sin oppvekst i Bjerkreim og frå sitt tidlige voksne liv. Han kalla boka Jonas Vellesens Minnebok og det var ei tjukk handskrevet skrivebok. I denne sjølvbiografien brukte han sin eigen variant av rettskriving, truleg fordi teksten var meint for familien. Time kulturminnenemnd skreiv av og publiserte minneboka i 1968 i Ættesoge og Minne. Oddvin Veen skreiv av dei avsnitta som handla om Gjesdal i mars 2011. Klikk på lenka for å lesa: Jonas Vellesen Veen som omgangskulelærar i Gjesdal