Frigjørings- og veterandagen 8. mai og 9. trinn i Gjesdal-skolen
Datoene 9. april og 8. mai står som meislet inn i norsk historie, og i Gjesdal kommune har vi rikholdig historie og minnesmerker som peker tilbake på dem. Mange av trefningene under felttoget i Rogaland i aprildagene 1940 foregikk nettopp i det som i dag er Gjesdal kommune. Informasjon om krig, motstand, internt fordrevne, og flyktninger får vi daglig gjennom nyheter fra den store verden, og vi tror det er viktig at vi minner oss selv om at dette også er en del av vår lokale historie.
Minnestøtten i Dirdal:
I Gjesdal kommune har vi lenge markert krigshistorien med samling ved minnestøtten i Dirdal 17. mai. Med jevne mellomrom har det også vært markering ved graven til Kristian Helland på Gjesdal som falt i kamp på Gilja. Det har dessuten vært samlinger ved minnestøtten i Dirdal 8. mai en del ganger.
Et prosjekt blir til:
Vinteren 2020-21 inviterte ordfører Frode Fjeldsbø og utvalgsleder Marit Høie skolekontoret, veteranforeninger, Forsvaret ved HV08 og historielaget til rådslaging om mulig arrangement der skolene ble involvert. Læreplanverket for grunnskolen ga gode muligheter for faglig forankring og det ble raskt skissert et opplegg for 9. trinn.
Våren 2021 begynte vi med 9. trinn ved Dirdal skole. Elevene (ca 15) deltok i seremoni ved minnestøtten i Dirdal, sammen med ordfører, utvalgsleder, veteraner fra internasjonale operasjoner og historielaget. Elevene bidro med roser og opplesing av navn på de falne. Elevene fikk også med seg avduking av nytt infoskilt ved minnestøtten dette året. Samme dag hadde Veteranforeningen SIOPS og historielaget foredrag på skolen.
Våren 2022 gjentok vi dette for 9. trinn ved Oltedal skole. Dette var vellykkede arrangementer, men når turen kom til Gjesdal ungdomsskole, fikk vi kapasitetsutfordringer. Våren 2025 fikk vi kr 60 000,- i støtte fra Landslaget for lokalhistorie. Ålgård Rotary og historielaget tilføyde kr 7 500,- hver, så nå hadde vi midler til å sende 9. klassene til Torpedoverkstedet på Sola. Dette er en del av Flymuseet og Jærmuseet, og de har et relevant opplegg for skoler, med film, foredrag og omvisning om:
- opptakten til 2. verdenskrig (film)
- angrepet på Sola
- motstand
- internt fordrevne på Sola (tidsvitne forteller på film)
- flyktninger og jødenes situasjon
- krigsårene og freden
Idébank for skolene:
Skolene er de beste til å velge ut og forankre lærestoffet, men vi håper at idébanken under kan være til nytte. Målet er at elevene skal få kjennskap til den nære historien, forstå sammenhenger og opparbeide innsikt i demokratiske beslutningsprosesser. Mye av det historiske stoffet kan dessuten ses i sammenheng med nåtidens konfliktlinjer, flyktningesituasjon og politiske beslutninger. Her er det mye spennende stoff både lokalt, nasjonalt og internasjonalt.
Forankring i læreplanverkets overordnede del:
Lokale hendelser gjennom 2. verdenskrig gir gode muligheter for faglig forankring i læreplanverket for grunnskolen. En ekskursjon, enten den går til Minnestøtten i Dirdal eller til Flymuseet på Sola, bør innebære for- og etterarbeid knyttet til de tverrfaglige temaene Menneskeverdet og Demokrati og medborgerskap.
I samfunnsfag er flere av kompetansemålene aktuelle, og vi skal her bare nevne ett:
- gjere greie for årsaker til og konsekvensar av sentrale historiske og notidige konfliktar og reflektere over om endringar av nokre føresetnader kunne ha hindra konfliktane
Så er det flere problemstillinger, både internasjonalt, nasjonalt og lokalt som elevene kan diskutere og undersøke for å nærme seg dette kompetansemålet, for eksempel:
Aktuelle problemstillinger, internasjonalt:
- Internasjonale konfliktlinjer på 1930-tallet. Hvem var alliert med hvem i internasjonal politikk? Hvordan ser konfliktlinjene ut i dag?
- Hvordan kan en demokratisk stat anvende militær makt? Hvem bestemmer når, hvor og med hvor stor styrke? Er dette overlatt til de militære? Eller er det politiske beslutninger som ligger til grunn?
- Hvordan tas slike beslutninger i et diktatur?
- Flyktninger og fluktruter før og nå
Aktuelle problemstillinger, nasjonalt:
- Hvem bestemte hva da Norge ble angrepet?
- Både da og nå finnes det ulike meninger om størrelsen på forsvarsbudsjettet. Hva påvirker beslutningene om budsjettstørrelser? Hva med når det ikke er nok penger til alle gode formål?
- Det brukne geværs politikk. Hva var dette, og hvilke grunner var det for en slik politikk?
- Hvordan utviklet bevilgningene til forsvaret seg fram mot krigsutbruddet?
- Hvem hadde regjeringsmakt fram mot krigsutbruddet? Og hadde dette partiet flertall på Stortinget?
- Militær makt vs pasifisme og ikkevold: Hvilke virkemidler brukte Ghandi og Marthin Luther King? Hvordan lyktes de?
- Kunne mange norske liv blitt spart ved at Norge samarbeidet med Tyskland i 1940?
- Hvilke konsekvenser kunne et samarbeid med Tyskland fått for verdenskrigen? (Nå er vi tilbake til internasjonale forhold, men alt henger sammen med alt!)
- Flyktninger og fluktruter før og nå
Aktuelle problemstillinger, lokalt:
- Lære om Torpedoverkstedet og Flymuseet som en del av Jærmuseet, der Gjesdal kommune er medeier og har en representant i styret. Hvem er forresten denne representanten?
- Sjekke hjemmesiden til Jærmuseet med alle underavdelingene. Kanskje har noen vært på Limagarden? Og kanskje andre avdelinger?
- Gjorde man noe lokalt fram mot krigsutbruddet, for å forberede seg på en mulig krig? Gjesdalkompaniet
- Flyktninger og fluktruter før og nå. Lokale eksempler? For eks: Jødene som søkte tilflukt i Frafjord Og hvordan er situasjonen i Gjesdal i dag? Tar Gjesdal kommune imot flyktninger?
- Har vi lokale eksempler på illegalt arbeid?
- Var det krigsveteraner fra Gjesdal etter krigen? Krigsseilere? Veteraner fra internasjonale operasjoner etter krigen? (Gaza, Libanon, Kosovo, Afghanistan)
Forankring i læreplan for norsk:
I norskfaget er kritisk tilnærming og kildekritikk viktige stikkord, samt litteratur og sjangerlære. Lokal litteratur som Bygda i krig av Herman Henriksen, Håpløs kamp av Militærhistorisk forening Rogaland og Krigshistoriske fotturer i Sør-Rogaland og Agder av Nils Henning Amdal kan alle være aktuelle.
Nettressurser gir tilgang til mer litteratur: gjesdalhistorie.no/Krigshistorisk avdeling, Operasjonene i Rogaland (digitalisert bok), Ålgård Rotary, Gjesdalkompaniet
. Eksempler på problemstillinger som kan drøftes og undersøkes:
- Oppgir forfatterne kilder?
- Kan kildene kontrolleres?
- Finnes det feil eller skjevheter (bias) i historieformidlingen?
- Hva med minneplaketten i bronse i Gloppedalura? Hva står det på denne? Hva er kildene?
Film og sjangere som skjønnlitteratur og lyrikk er også aktuelt å trekke inn. Kanskje spesielt diktet Til ungdommen, av Nordahl Grieg?
Lekser?
Mye stoff i bøker og på nett kan studeres hjemme som lekse. Dessuten kan elevene ha utbytte av å lage presentasjoner hjemme, og fremføre i klasse.
En utfordring til elevene:
Vi utfordrer ungdommen til å snakke med eldre blant familie og kjente. Kanskje kan det dukke opp nye sider ved krigshistorien? Kanskje finnes det fortellinger fra dagens kriger, konflikter og flyktningesituasjon som også berører oss lokalt her i Gjesdal?
Hvis elevene kommer over noe slikt, og de har lyst til å dele, hører vi gjerne fra dem!
Konkret om bestilling Torpedoverkstedet og Frafjord bilruter:
Om ønskelig er det mulig å legge inn et 30 minutters besøk til flyutstillingen i tillegg. Avtale gjøres direkte mellom skolens 9. trinn og Torpedoverkstedet. Av kapasitetsgrunner anbefaler Torbedoverkstedet flere grupper på samme dag, men ikke samtidig. Altså: maks 30 elever om gangen, men etter hverandre samme dag. Dette avtaler skolene direkte med Torpedoverkstedet. Besøket er gratis for grunnskoler.
Kontaktperson Torpedoverkstedet: museumspedagog Unn Iren Skretting Thorsen, 952 94 522, uit@jaermuseet.no
Skolen avtaler direkte med Frafjord Bilruter, og faktura sendes til Gjesdal historie- og ættesogelag ved ornulf.tendeland@lyse.net.
Gjesdal historie- og ættesogelag 2025