Dirdal og indre del

Løypestrengsanlegg i Indre Frafjord – en glemt hundreåring

Går du tur i de store dalene i kommunen vår, kan du fremdeles snuble over løypestrenger fra fjellsidene og ned til dalbunnen. Strengene var viktige transportmidler i en tid da man ikke hadde råd til å la gress bli stående uslått, eller å la ved bli stående og råtne på rot. Selv på vanskelig tilgjengelige fjellhyller og i bratte fjellsider ble naturen høstet. Odd Jan Andersen viser oss hvor sinnrikt systemet var i Frafjord. Klikk på lenken for å lese mer: Løypestrengsanlegg i Indre Frafjord

Utvandringen til Amerika

Utvandringen fra Frafjord, Gilja og Dirdal til Amerika

Arne Gilje har skrevet dette stykket med utgangspunkt i et amerikabrev. Arne ble født i 1933 på Wumafang misjonstasjon, Yiyang, Hunan i Kina. Han hadde oppveksten der og i Stavanger. Han tok utdanning som bygningsingeniør i Gøteborg, og arbeidet siden i bygningsbransjen i Sverige. På den tiden  Arne ble født, var det stor stas å få gutter i Kina. Så da misjonærene Karen og Erling fikk Arne som den femte gutten, ble folk nysgjerrige. De valfartet til familien Gilje for å se gutten,  og spørre ut faren om hva han spiste og ellers gjorde for å få gutter.

Arne har skrevet 3 slektsbøker: Familien Gilje på Solheim, Anders Gilje fra Åseral og ei slektsbok i Sverige. Han har også leverte mye av stoffet til boka om slekta til Bjødna-Tore.

Klikk på lenken for å lese mer: Utvandringen fra Frafjord, Gilja og Dirdal til Amerika

Bygda

Jonas Vellesen Veen som omgangsskulelærar i Gjesdal

Jonas var fødd 5.2.1842 på Veen i Bjerkreim.  Han prøvde seg først som krambugut hjå Bernt Vandsøe i Stavanger, men totte ikkje det var ei framtid for han i butikk. Han var så omgangsskulelærar i Gjesdal ifra 1859 til 1861. Han tok eksamen på Holt seminar utenfor Tvedestrand i 1865. Både før og etter eksamen hadde han ein lærarpost i Time. Han var og kyrkjesongar i Time ifra 1866 til 1881. Han gifta seg i 1869 med Oline Olsdtr. Gudmestad frå Nærbø.

Dei flytte til Enebakk i Akershus i 1881 der han var kyrkjesongar. Jonas gav ut 17 lærebøker i norsk, historie og religion som blei mykje brukt i skulen. I 1889 kom den første boka.  Han ga mellom anna ut ABC-bøkene Første boka åt barnet og Folkeskolens ABC-bok, samt rettskrivingsboka Norske emner.

Broren til Jonas, Velle, vart under ein bispevisitas i Lye i august 1861 oppfordra av biskop J. von der Lippe til å opprette en lærarskule i Time. I løpet av dei 5 åra skulen var i drift var kjende jærbuar som Arne Garborg, Torkell Mauland og Torkel Lende elevar. Også Jonas var elev ei stund.

Jonas Vellesen Veen skreiv bok om sin oppvekst i Bjerkreim og frå sitt tidlige voksne liv. Han kalla boka Jonas Vellesens Minnebok og det var ei tjukk handskrevet skrivebok. I denne sjølvbiografien brukte han sin eigen variant av rettskriving, truleg fordi teksten var meint for familien. Time kulturminnenemnd skreiv av og publiserte minneboka i 1968 i Ættesoge og Minne. Oddvin Veen skreiv av dei avsnitta som handla om Gjesdal i mars 2011. Klikk på lenka for å lesa: Jonas Vellesen Veen som omgangskulelærar i Gjesdal

Oltedal

Fra Lars A. Oftedals nedtegnelser

Lars A. Oftedal ble født 29/9-1863 i Oltedal. Han døde 11/2-1943. Han bodde i Oltedal og opplevde mange forandringer, blant annet overgangen fra daler til kroner, fra alen til meter og fra pott til liter. Språket han lærte på skolen var dansk-norsk. Han skrev dagbok, og Gjesdal historie- og ættesogelag har gleden av å publisere utdrag fra denne. Noen få personopplysninger er fjernet.  Det som står i parentes er lagt til. Noe av grammatikken er justert.

Her får vi anledning til å følge Lars tilbake til fortiden slik den ble opplevd fra Oltedal. Benytt muligheten! Klikk på lenken for å lese: Fra Lars A. Oftedals nedtegnelser

Jo eldre, jo bedre!