Kategoriarkiv: Ålgård

DFU – industrieventyret som bygget Ålgård

Historien om De Forenede Ullvarefabrikker. Og litt om hvorfor det kryr av edderkopper i Ålgård sentrum, og grunnen til at ÅFK spiller i svart.

På bildet over står Torleif Hogstad ved rennemaskinen i det nye veveriet. Det som nå er Norwegian Outlet. Bildet er fra en lysbildeserie laget av Eddie Vigesdal og Tor Undheim på midten av 70-tallet. Klikk på lenken for mer om tekstilgigantens vekst og fall: DFU – Industrieventyret som bygget Ålgård

 

Josva Kyllingstad, 1842 – 1934

Vandreren og grubleren Josva Kyllingstad ble født på Kyllingstad i 1842. Han tok på seg småjobber for å ha til mat og seng, gjerne vareleveranser som førte ham rundt i hele Sør-Rogaland og Agder med. Som den originalen han var, fikk han nok noen stikk fra tid til annen. Men han ble også verdsatt: Han gjorde gagnlig  arbeid og kunne fortelle nytt der han kom. Hen henvendte seg gjerne direkte til barna og skrøt av dem, noe som kanskje ikke var så vanlig på den tiden. Josva forble enslig livet ut, og døde som en gammel mann på aldersheimen på Berland, Ålgård, i 1934. Klikk på lenken for å lese Jorunn Kydlands fortelling om Josva Kyllingstad

Theodor Torgersen Ravndal 1878 – 1961

Theodor Torgersen Ravndal vokste opp i små kår på husmannsplassen Moen under Ravndal. Han var gjeter, fabrikkarbeider og slakter. Og baptist, søndagsskolelærer og politiker. Bare for å nevne noe.  Da han var 77 år – i 1955 – satte han seg ned for å skrive om livet sitt. Fortellingen gikk inn i samlingen av arbeiderminner hos Norsk Folkemuseum, og sto på trykk i Gjesdalbuen rundt årtusenskiftet som avisens Millenniumshistorie. Nå har vi gleden av å legge ut Theodors livshistorie her. Fortellingen er et kikkhull inn i en annen tid, og vi kommer tett på både mennesker og miljø. Dokumentet er maskinskrevet, og det mangler noen linjer nederst på noen av arkene. Disse er tilføyd med håndskrift i margen. Klikk på lenken for å lese:Theodor Torgersen Ravndal

Smiå – egentlig et filleriveri eller shoddyhus?

Da første byggetrinn av Smiå ble bygget på slutten av 1800-tallet var det snakk om et lite bygg som muligens var shoddyhus, eller filleriveri. Her rev man opp gamle tekstiler til gjenbruk. Etter hvert kom det et tilbygg til dieselmotoren, og til slutt kraftverket. Komplekset som i dag kalles Smiå har hatt flere navn og funksjoner opp igjennom. Bygget eies i dag av Gjesdal kommune, som får gode inntekter fra kraftverket i kjelleren. I 1996-97 rehabiliterte Gjesdal kniv- og ljålag bygningen. De tettet tak og vegger, og fikk tørket ut konstruksjonen som var full av fukt. De la ned penger og en solid dugnadsinnsats mot at de fikk disponere bygget til sin virksomhet. Nå har de fått selskap av flere, så det er liv og røre daglig i det som er et av Ålgårds eldste bygg. Og fremdeles setter Kniv- og ljålaget pris på at interesserte stikker innom på mandagskveldene! Klikk på lenken for å lese mer: Smiå

Veveriet på Ålgård

Årstallet 1898 står høyt i gavlen på dette staselige bygget, så de fleste er klar over byggeåret. Men visste du at det var en adskillig mindre utgave av Veveriet som sto ferdig da? Klikk på lenken for å se hvordan det opprinnelige Veveriet så ut, og hvordan det har utviklet seg: Veveriet på Ålgård

Ålgård stasjon 93,5 moh.

Ålgårdbanen – nedlagt sidespor med venneforening

– Næst efter sexualdriften, er jernbanedriften den sværeste at styre! Dette ble en gang utbasunert fra talerstolen i det danske folketinget på Christiansborg. Ikke vet vi hva som forårsaket en slik utblåsning, men jernbane handler om store inngrep, høye utgifter og – noen ganger – lave passasjertall. Mye kan gå galt, og fra tid til annen blir jernbanestrekninger lagt ned. Det skjedde med Ålgårdbanen der stasjonsmester Kr. Ingebretsen blåste i fløyten for det siste ordinære passasjertoget fra Ålgård stasjon 1. november 1955. (På Ålgårdbanens hjemmeside står det 31. oktober, mens det i boka står 1. november; så herom strides de lærde.) I 1988 forlot det siste ordinære godstoget Ålgård, og jernbanesporet som ble høytidelig åpnet av jernbanedirektør Otto Aubert og statsråd Lars Oftedal i 1924, er nå en yndet turløype. Banen har egen venneforening, og det sysles med planer for å gjenoppta driften.

I denne omgang skal vi ikke gå tungt inn i banens historien. Det har andre allerede gjort, og vi anbefaler lenkene under, samt boka Banelangs – Ålgårdbanen gjennom 75 år. Thorkel Thime og Statsarkivet i Stavanger ga ut boka i 1999. Biblioteket har den, og den er å få kjøpt på Storahuset og hos Ålgårdbanens venner. Klikk på lenkene under for mer informasjon:

Ålgårdbanens venner

Ålgårdbanen på Wikipedia