Kategoriarkiv: Ålgård

DFU – industrieventyret som bygget Ålgård

Historien om De Forenede Ullvarefabrikker. Og litt om hvorfor det kryr av edderkopper i Ålgård sentrum, og grunnen til at ÅFK spiller i svart.

På bildet over står Torleif Hogstad ved rennemaskinen i det nye veveriet. Det som nå er Norwegian Outlet. Bildet er fra en lysbildeserie laget av Eddie Vigesdal og Tor Undheim på midten av 70-tallet. Klikk på lenken for mer om tekstilgigantens vekst og fall: DFU – Industrieventyret som bygget Ålgård

 

Smiå – egentlig et filleriveri eller shoddyhus?

Da første byggetrinn av Smiå ble bygget på slutten av 1800-tallet var det snakk om et lite bygg som muligens var shoddyhus, eller filleriveri. Her rev man opp gamle tekstiler til gjenbruk. Etter hvert kom det et tilbygg til dieselmotoren, og til slutt kraftverket. Komplekset som i dag kalles Smiå har hatt flere navn og funksjoner opp igjennom. Bygget eies i dag av Gjesdal kommune, som får gode inntekter fra kraftverket i kjelleren. I 1996-97 rehabiliterte Gjesdal kniv- og ljålag bygningen. De tettet tak og vegger, og fikk tørket ut konstruksjonen som var full av fukt. De la ned penger og en solid dugnadsinnsats mot at de fikk disponere bygget til sin virksomhet. Nå har de fått selskap av flere, så det er liv og røre daglig i det som er et av Ålgårds eldste bygg. Og fremdeles setter Kniv- og ljålaget pris på at interesserte stikker innom på mandagskveldene! Klikk på lenken for å lese mer: Smiå

Veveriet på Ålgård

Årstallet 1898 står høyt i gavlen på dette staselige bygget, så de fleste er klar over byggeåret. Men visste du at det var en adskillig mindre utgave av Veveriet som sto ferdig da? Klikk på lenken for å se hvordan det opprinnelige Veveriet så ut, og hvordan det har utviklet seg: Veveriet på Ålgård

Ålgård stasjon 93,5 moh.

Ålgårdbanen – nedlagt sidespor med venneforening

– Næst efter sexualdriften, er jernbanedriften den sværeste at styre! Dette ble en gang utbasunert fra talerstolen i det danske folketinget på Christiansborg. Ikke vet vi hva som forårsaket en slik utblåsning, men jernbane handler om store inngrep, høye utgifter og – noen ganger – lave passasjertall. Mye kan gå galt, og fra tid til annen blir jernbanestrekninger lagt ned. Det skjedde med Ålgårdbanen der stasjonsmester Kr. Ingebretsen blåste i fløyten for det siste ordinære passasjertoget fra Ålgård stasjon 1. november 1955. (På Ålgårdbanens hjemmeside står det 31. oktober, mens det i boka står 1. november; så herom strides de lærde.) I 1988 forlot det siste ordinære godstoget Ålgård, og jernbanesporet som ble høytidelig åpnet av jernbanedirektør Otto Aubert og statsråd Lars Oftedal i 1924, er nå en yndet turløype. Banen har egen venneforening, og det sysles med planer for å gjenoppta driften.

I denne omgang skal vi ikke gå tungt inn i banens historien. Det har andre allerede gjort, og vi anbefaler lenkene under, samt boka Banelangs – Ålgårdbanen gjennom 75 år. Thorkel Thime og Statsarkivet i Stavanger ga ut boka i 1999. Biblioteket har den, og den er å få kjøpt på Storahuset og hos Ålgårdbanens venner. Klikk på lenkene under for mer informasjon:

Ålgårdbanens venner

Ålgårdbanen på Wikipedia

 

Vi kommer ikke med kugler og kanoner

Ivar Øiumshaugen fra Stavanger deler her sin hovedfagsoppgave i historie med oss. Den handler om arbeiderbevegelsen i Gjesdal fram til 1940. Tittelen viser til en tale som fagforeningsmannen Einar Eriksen fra Stavanger holdt på et arbeiderstevne på Ålgård søndag 13. juni 1909. Fagforeningsfolk i Stavanger og omegn hadde lenge reagert på behandlingen organiserte arbeidere fikk på Aalgaards Uldvarefabrikker. Et stort opptog av arbeidere fra Stavanger og omegn reiste til Ålgård for å støtte de organiserte. Da alle var samlet holdt Eriksen tale der han la vekt på at de var kommet i fredelig ærend, og uttalte i den anledning: «Vi kommer ikke med kugler og kanoner. Vi skyder ikke vore fiender ned.» Klikk på lenken under for å lese mer. På side 84 står det spesielt om arbeiderstevnet i 1909.

Vi kommer ikke med kugler og kanoner