Krigen i Rogaland

Felttoget i Rogaland utspilte seg for en stor del i det som nå er kommunene Gjesdal og Bjerkreim. I år er det 80 år siden, men bare de siste årene har det kommet en hel rekke nye utgivelser om lokal krigshistorie: I 2014 kom boka Krigshistoriske fotturer i Sør-Rogaland og Agder. Året etter Vaulefolket på flukt frå Gestapo. I 2016 kom boka Aprilnatt. Rogaland krigshistorisk forening har lagt ned et formidabelt arbeid der sjette og foreløpig siste bok, Doomsday, kom i 2019. Og nå, i 2020, kom Minnesmerker fra 2. verdenskrig og de som døde i Rogaland. Les dem! De gir nye og interessante perspektiv på krigshistorien. Har du ikke tid til en hel bok, får du en oversikt i artikkelen vi har lagt ut under:

Bildet over er fra felttoget i Rogaland de skjebnesvangre aprildagene i 1940. Helge Hundeide har bildet med i boka Aprilnatt, med bildetekst: “Norske soldater i stilling med Krag og Madsen maskingevær for å bremse Oberst von Beerens fremrykning.” Bildet ligger også ute på nettet med bildetekst: “Dirdal april 1940. Fotograf ukjent” Noen som vet mer?

Huldresegn

Huldrefolket, eller de underjordiske, spilte en stor rolle i tidligere generasjoners dagligliv. Hvordan forestillingene om dette folket oppsto, er gjemt i historiens tåkeheim, men Holger Barkved har tatt med en slags teologisk forklaring i boka Soga um Strand (1939). Torstein Gilje forteller mer om dette, og om bonden og jegeren Harald Polden som mente han hadde møtt huldra. Klikk på lenken for å lese:

Ei stjerna lyste

10. april 1940 gikk Magne Nødland (1923-1999) på ski fra Maudal for å melde seg til tjeneste for de norske styrkene i Byrkjedal. Han var for ung og ble avvist, men faren var bestyrer på handelslaget på Dirdal, og der fikk han hjelpe til med å kjøre ut forsyninger til soldatene. Senere skrev han om opplevelsene sine i de dramatiske aprildagene, og dette stykket sto på trykk i Menighetsblad for Gjesdal nr 4, 1995. Klikk på lenken for å lese:

Minne Fra april 1940

Sola, Sandnes og Stavanger kom raskt under tysk kontroll 9. april 1940. I Oltedal og Dirdal foregikk imidlertid mobilisering og oppsetting av norske styrker for fullt. To bataljoner, eller rundt 1700 norske soldater, ble etter hvert satt opp her inne. Noen dager senere skulle noen av dem prøve seg på en marsj over til Setesdalen, mens andre rykket ut til Ålgård og like fram til Bråstein. Det er en annen historie, men her forteller tidligere ordfører i Gjesdal, K. B. Lima, om en kveldstur innover bygdene med forsyninger til soldatene.

Ellers benytter vi anledningen til å nevne at K. B. Lima (1904 – 1988) var ordfører fra 1946 – 1963, og er dermed den ordføreren som har sittet lengst her i Gjesdal. Hans virkelige fornavn, Kristian Bernhard, ble sjelden brukt. Han var lærer på Bruksskolen på Ålgård, og senere rektor på Ålgård skole. I krigen satt han seks måneder på Grini. Han var ivrig målmann, og skrev en del stykker for Norsk Barneblad. At han kunne skrive kan vi se ved selvsyn i dette stykket som sto på trykk i Menighetsblad for Gjesdal i 1983. Nå kan du lese det her:

Segn og soga frå Dirdal

Segn og soga frå Dirdal er hentet fra Rogaland historielag sitt årshefte for 1926. Stykket er skrevet av Wilhelm Motland (1878 – 1961). Han var handelsgartner i Stavanger, men kom fra Høgsfjordtraktene. 

I stykket er det litt soge, men mest segn – og mot slutten en aldri så liten spådom. Den levner få andre steder enn Østabø en trygg fremtid. Eller som det står: «Dirdal forgår med sin stas og sitt stell, men Østabø består som eit urokkeleg fjell.«

Spådommen tillegges en viss Sibylla. Et navn som gjerne ble gitt omreisende spåkoner, rett og slett fordi navnet betyr spåkvinne. Og hvem vet: Kanskje var det nettopp på Østabø at spådommen falt? Etter godt traktement og hus for natten? Klikk på lenken for å lese:

Jo eldre, jo bedre!