Rasmus Tveteraas (1862 – 1938) var Stortingsmann, skolemann og misjonsmann. Han var formann i Rogaland historielag, og som lærer i ei høgsfjordbygd fikk han nærmere bekjentskap med sagnene om de underjordiske. Klikk på lenken for å lese mer:
Huldresegn
Huldrefolket, eller de underjordiske, spilte en stor rolle i tidligere generasjoners dagligliv. Hvordan forestillingene om dette folket oppsto, er gjemt i historiens tåkeheim, men Holger Barkved har tatt med en slags teologisk forklaring i boka Soga um Strand (1939). Torstein Gilje forteller mer om dette, og om bonden og jegeren Harald Polden som mente han hadde møtt huldra. Klikk på lenken for å lese:
Ei stjerna lyste
10. april 1940 gikk Magne Nødland (1923-1999) på ski fra Maudal for å melde seg til tjeneste for de norske styrkene i Byrkjedal. Han var for ung og ble avvist, men faren var bestyrer på handelslaget på Dirdal, og der fikk han hjelpe til med å kjøre ut forsyninger til soldatene. Senere skrev han om opplevelsene sine i de dramatiske aprildagene, og dette stykket sto på trykk i Menighetsblad for Gjesdal nr 4, 1995. Klikk på lenken for å lese:
Minne Fra april 1940
Sola, Sandnes og Stavanger kom raskt under tysk kontroll 9. april 1940. I Oltedal og Dirdal foregikk imidlertid mobilisering og oppsetting av norske styrker for fullt. To bataljoner, eller rundt 1700 norske soldater, ble etter hvert satt opp her inne. Noen dager senere skulle noen av dem prøve seg på en marsj over til Setesdalen, mens andre rykket ut til Ålgård og like fram til Bråstein. Det er en annen historie, men her forteller tidligere ordfører i Gjesdal, K. B. Lima, om en kveldstur innover bygdene med forsyninger til soldatene.
Ellers benytter vi anledningen til å nevne at K. B. Lima (1904 – 1988) var ordfører fra 1946 – 1963, og er dermed den ordføreren som har sittet lengst her i Gjesdal. Hans virkelige fornavn, Kristian Bernhard, ble sjelden brukt. Han var lærer på Bruksskolen på Ålgård, og senere rektor på Ålgård skole. I krigen satt han seks måneder på Grini. Han var ivrig målmann, og skrev en del stykker for Norsk Barneblad. At han kunne skrive kan vi se ved selvsyn i dette stykket som sto på trykk i Menighetsblad for Gjesdal i 1983. Nå kan du lese det her:
Segn og soga frå Dirdal
Segn og soga frå Dirdal er hentet fra Rogaland historielag sitt årshefte for 1926. Stykket er skrevet av Wilhelm Motland (1878 – 1961). Han var handelsgartner i Stavanger, men kom fra Høgsfjordtraktene.
I stykket er det litt soge, men mest segn – og mot slutten en aldri så liten spådom. Den levner få andre steder enn Østabø en trygg fremtid. Eller som det står: «Dirdal forgår med sin stas og sitt stell, men Østabø består som eit urokkeleg fjell.«
Spådommen tillegges en viss Sibylla. Et navn som gjerne ble gitt omreisende spåkoner, rett og slett fordi navnet betyr spåkvinne. Og hvem vet: Kanskje var det nettopp på Østabø at spådommen falt? Etter godt traktement og hus for natten? Klikk på lenken for å lese:
Arkeologi i gjesdal
Arkeolog Olle Hermdorff ved arkeologisk museum besøkte historielaget 24.01.2019. Han fortalte om funn fra Gjesdal, blant annet fra de rykende ferske utgravninger ved Stora Myrvatnet i sommer, og om spor av landsbybebyggelse i Dirdal. Her deler han sin informative PowerPoint-presentasjon med oss, med bilder og tekst fra funnene:
Livsminne frå Gjesdal
Historielagets bok fra 2015, Livsminne frå Gjesdal, er en tidsreise tilbake til første del av 1900-tallet. Til hverdagen slik den artet seg for vanlige kvinner og menn fra bygdene i det som nå er Gjesdal kommune.
Historiene ble fortalt i forbindelse med minneinnsamlingen i 1981, og du finner bidrag fra følgende personer i boka: Alma Ullebust Lomeland, Andreas Telhaug, Anna Edland, Berta Dirdal, Berte Espeland Gilje, Borghild Idland, Brita Hadland, Georg Espeland, Gunhild Eide, Gunnar G. Østebø, Gyda Auestad, Hallveig Haye, Ingrid Edland, Kåre Søyland, Kari Nærland, Klara Kydland Edland, Marta Retland Aase, Ola Søyland, Ole K. Byrkjedal, Ole Lomeland, Ragna Signora Svensdotter Vatne, Sigfrid Tøge Figved, Signy Madland, Sigrid Arneson, Sven Ålgård og Tergy Lomeland Steinskog.
- Vi har nå gleden av å publisere boka på nett, med følgende rettelser: Side 113, rett tekst: Rut og Georg. Bryllupsbilete frå 1938. Bilde side 165: Torunn, ikke Jorunn. Bilde side 162: Jorunn, ikke Torunn. Bilde side 166: Jorunn. Skulle du finne flere feil, setter vi pris på tilbakemelding!
DFU – industrieventyret som bygget Ålgård
Historien om De Forenede Ullvarefabrikker. Og litt om hvorfor det kryr av edderkopper i Ålgård sentrum, og grunnen til at ÅFK spiller i svart.
På bildet over står Torleif Hogstad ved rennemaskinen i det nye veveriet. Det som nå er Norwegian Outlet. Bildet er fra en lysbildeserie laget av Eddie Vigesdal og Tor Undheim på midten av 70-tallet. Klikk på lenken for mer om tekstilgigantens vekst og fall: DFU – Industrieventyret som bygget Ålgård
Josva Kyllingstad, 1842 – 1934
Vandreren og grubleren Josva Kyllingstad ble født på Kyllingstad i 1842. Han tok på seg småjobber for å ha til mat og seng, gjerne vareleveranser som førte ham rundt i hele Sør-Rogaland og Agder med. Som den originalen han var, fikk han nok noen stikk fra tid til annen. Men han ble også verdsatt: Han gjorde gagnlig arbeid og kunne fortelle nytt der han kom. Hen henvendte seg gjerne direkte til barna og skrøt av dem, noe som kanskje ikke var så vanlig på den tiden. Josva forble enslig livet ut, og døde som en gammel mann på aldersheimen på Berland, Ålgård, i 1934. Klikk på lenken for å lese Jorunn Kydlands fortelling om Josva Kyllingstad
Theodor Torgersen Ravndal 1878 – 1961
Theodor Torgersen Ravndal vokste opp i små kår på husmannsplassen Moen under Ravndal. Han var gjeter, fabrikkarbeider og slakter. Og baptist, søndagsskolelærer og politiker. Bare for å nevne noe. Da han var 77 år – i 1955 – satte han seg ned for å skrive om livet sitt. Fortellingen gikk inn i samlingen av arbeiderminner hos Norsk Folkemuseum, og sto på trykk i Gjesdalbuen rundt årtusenskiftet som avisens Millenniumshistorie. Nå har vi gleden av å legge ut Theodors livshistorie her. Fortellingen er et kikkhull inn i en annen tid, og vi kommer tett på både mennesker og miljø. Dokumentet er maskinskrevet, og det mangler noen linjer nederst på noen av arkene. Disse er tilføyd med håndskrift i margen. Klikk på lenken for å lese:Theodor Torgersen Ravndal