Vi har fått lov til å legge ut Torjus Sivertsens gamle oppgave i samfunnsfag fra 1984. På den tiden var Torjus lærer på Gjesdal ungdomsskole og tok en såkalt halvårsenhet i samfunnsfag ved siden av jobben. Inspirert av sin fars erindringer fra den finske vinterkrigen, felttoget i Rogaland og senere illegalt arbeid, valgte han å ta et dypdykk i krigsårene her i Gjesdal. I tillegg til skriftlige kilder hadde hadde han Sven Ålgård og Karsten Ravndal som muntlige kilder. Begge var med i Gjesdalkompaniet, men dette ble ikke satt opp som egen avdeling da krigen kom. Sven og Karsten gjorde som så mange andre: møtte opp på IR8 sitt depot i meieriet på Sviland.

Sven Ålgård var bonde og hadde gård omtrent der GUS ligger i dag. Gården ble kalt Montana, Dels fordi den lå oppe i fjellsiden, og dels fordi den lå så avsides til for den tidens ålgårdsbuer. Akkurat som staten Montana gjorde for nordmenn i Nord-Dakota. Svend var skytter, og ble senere leder i forsyningsnemda. 

Karsten Ravndal var bonde på Tobakken og senere Ravndal. Han var aktiv i illegalt arbeid senere i krigen. Klikk på lenken for å lese mer, eller last ned:

Thomas Schanke Eikum deler sin masteroppgave i kulturmøte fra november 2020 med oss. Hele oppgavetittelen er Felttoget i Rogaland, 1940. Hvorfor klarte ikke de norske styrkene å yte større motstand?

Målet for oppgaven har vært å undersøke om eventuelle ulike kulturelle bakgrunner innad i de norske styrkene kan ha vært en faktor som påvirket hendelsesforløpet. I oppgaven kommer leseren tett på enkeltpersonene som ledet felttoget, og bakgrunnen deres. Klikk på lenken for å lese, eller last ned:

Våre jødiske landsmenn i Stavanger gikk, i likhet med så mange av sine trosfeller, en ublid skjebne i møte i krigsårene. Noen av dem søkte tilflukt i Frafjord. Christan Uhl skriver her om hvordan det gikk med dem:

Selv om Tor var ung, har enkelte minner fra denne tiden brent seg fast i hukommelsen. Klikk på lenken for å lese:

10. april 1940 gikk Magne Nødland (1923-1999) på ski fra Maudal for å melde seg til tjeneste for de norske styrkene i Byrkjedal. Han var for ung og ble avvist, men faren var bestyrer på handelslaget på Dirdal, og der fikk han hjelpe til med å kjøre ut forsyninger til soldatene. Senere skrev han om opplevelsene sine i de dramatiske aprildagene, og dette stykket sto på trykk i Menighetsblad for Gjesdal nr 4, 1995. Klikk på lenken for å lese:

Sola, Sandnes og Stavanger kom raskt under tysk kontroll 9. april 1940. I Oltedal og Dirdal foregikk imidlertid mobilisering og oppsetting av norske styrker for fullt. To bataljoner, eller rundt 1700 norske soldater, ble etter hvert satt opp her inne. Noen dager senere skulle noen av dem prøve seg på en marsj over til Setesdalen, mens andre rykket ut til Ålgård og like fram til Bråstein. Det er en annen historie, men her forteller tidligere ordfører i Gjesdal, K. B. Lima, om en kveldstur innover bygdene med forsyninger til soldatene.

Ellers benytter vi anledningen til å nevne at K. B. Lima (1904 – 1988) var ordfører fra 1946 – 1963, og er dermed den ordføreren som har sittet lengst her i Gjesdal. Hans virkelige fornavn, Kristian Bernhard, ble sjelden brukt. Han var lærer på Bruksskolen på Ålgård, og senere rektor på Ålgård skole. I krigen satt han seks måneder på Grini. Han var ivrig målmann, og skrev en del stykker for Norsk Barneblad. At han kunne skrive kan vi se ved selvsyn i dette stykket som sto på trykk i Menighetsblad for Gjesdal i 1983. Nå kan du lese det her:

Den britiske agenten Malcolm Munthe var aktiv i Rogaland i aprildagene 1940.  Her kommer Christian F. Uhls artikkel om mannen som etter sigende skal ha vært modell for Ian Flemings James Bond. Klikk på lenken for å lese: Britisk etterretningstjeneste og aprildagene 1940

Solveig Bjørnsson Due-Olsen og søsteren Olga Margretha Bjørnsson meldte seg som frivillige i sanitetstjenesten hos de norske styrkene og kom tett på de dramatiske begivenhetene i aprildagene i 1940. For en stor del foregikk felttoget i det som den gang var kommunene Bjerkreim, Forsand og Gjesdal. Like etter krigen skrev Solveig om opplevelsene, og hun skrev godt! Historien sto på trykk i ÆTT OG HEIM (Rogaland historielag sin årbok) for 2005, og vi gjengir den her med tillatelse fra familien samt Rogaland historielag. Klikk på lenken for å lese: Som lotte og sykepleier under kampene i Dirdal