Dialekter, eller talemål i Gjesdal

Spennende når studenter forsker på lokale forhold. Og enda kjekkere når vi får lov til å legge ut det de finner på hjemmesiden! Her er to forholdsvis nye masteroppgaver om talemålet i Maudal og på Ålgård av henholdsvis Randi Maudal fra Maudal og Gunn Vassbø Rovik fra Oltedal.

Målet i Maudal: Ei sosiolingvistisk undersøking av
språksituasjonen i ei lita bygd i ei stor verd. Randi Maudal 2021. Klikk for å lese: Målet i Maudal

Bygdebyen Ålgård – fra jærmål til bymål? En sosiolingvistisk
undersøkelse av talemålet på Ålgård. Gunn Vassbø Rovik 2023. Klikk for å lese: Bygdebyen Ålgård – fra jærmål til bymål?

Gjesdalkompaniet

Vi har fått lov til å legge ut Torjus Sivertsens gamle oppgave i samfunnsfag fra 1984. På den tiden var Torjus lærer på Gjesdal ungdomsskole og tok en såkalt halvårsenhet i samfunnsfag ved siden av jobben. Inspirert av sin fars erindringer fra den finske vinterkrigen, felttoget i Rogaland og senere illegalt arbeid, valgte han å ta et dypdykk i krigsårene her i Gjesdal. I tillegg til skriftlige kilder hadde hadde han Sven Ålgård og Karsten Ravndal som muntlige kilder. Begge var med i Gjesdalkompaniet, men dette ble ikke satt opp som egen avdeling da krigen kom. Sven og Karsten gjorde som så mange andre: møtte opp på IR8 sitt depot i meieriet på Sviland.

Sven Ålgård var bonde og hadde gård omtrent der GUS ligger i dag. Gården ble kalt Montana, Dels fordi den lå oppe i fjellsiden, og dels fordi den lå så avsides til for den tidens ålgårdsbuer. Akkurat som staten Montana gjorde for nordmenn i Nord-Dakota. Svend var skytter, og ble senere leder i forsyningsnemda. 

Karsten Ravndal var bonde på Tobakken og senere Ravndal. Han var aktiv i illegalt arbeid senere i krigen. Klikk på lenken for å lese mer, eller last ned:

Felttoget i Rogaland, 1940.

Thomas Schanke Eikum deler sin masteroppgave i kulturmøte fra november 2020 med oss. Hele oppgavetittelen er Felttoget i Rogaland, 1940. Hvorfor klarte ikke de norske styrkene å yte større motstand?

Målet for oppgaven har vært å undersøke om eventuelle ulike kulturelle bakgrunner innad i de norske styrkene kan ha vært en faktor som påvirket hendelsesforløpet. I oppgaven kommer leseren tett på enkeltpersonene som ledet felttoget, og bakgrunnen deres. Klikk på lenken for å lese, eller last ned:

Malcolm Munthe

Her kommer Christian F. Uhls andre artikkel om britisk etterretning i Rogaland i aprildagene 1940. Fokuset er på etteretningsagenten som – etter sigende – kan ha vært inspirasjonskilden til Ian Flemings James Bond. Agenttilværelsen på Hotel Victoria i Stavanger ble brått avsluttet 9. april, da Munthe bega seg Ryfylke rundt. Han skal ha vært i både Dirdal og på Søyland i løpet av de dramatiske aprildagene. I 1954 skrev han bok om sine opplevelser. Bokens tittel, SWEET IS WAR, kan få noen hver til å steile. Bokens tankevekkende undertittel nyanserer imidlertid bildet: Sweet is war to them that know it not.

Her kan du lese begge Christian Uhls artikler om britisk etteretning:

Jo eldre, jo bedre!